Fra venstre står Gunbjørg Mikkelsplass, Olav W. Sveinsson og Thorleif Mikkelsplass ved steinen hvor Aslak Jonsen Åalton lå da han skjøt Guri Knutsdatter Børdalen.

Her står de samme personene på stien der hvor Guri ble funnet dagen etter.
Begge bildene er tatt av Knut Brøtio i 2005.

Mordet i Veslegurilie

Skrevet av Knut Brøto

På kveldningen den 29. august 1748 gikk Guri Knutsdatter Børdalen opp stien fra Børdalen til Rustastølen i Børtnesødegårdene i Nes. Guri ble funnet drept dagen etter. Flere hadde sett henne da hun om kvelden før solnedgang var på vei til setra. Hun hadde et linklede om hodet, og hun bar med seg et par melkeflasker av tre og en Hosebinding.
På gjerningsstedet fant man flere ting som vitnet om at dette var et grusomt mord. Morderen hadde forsøkt å skyte Guri med en såkalt "pustert" eller pistol. På stedet fant man en liten ladestokk, samt deler av et pistolsjefte, og i den dreptes brystklær fant man en kule, som ikke hadde nådd inn i brystet. Man fant også en blodig trekubbe, og det viste seg dessuten at morderen tilslutt hadde brukt kniv.
Guri ble båret ned til Børdalen og lagt på likstrå i stolphuset.
Aslak Jonsen Aalton ble øyeblikkelig mistenkt for mordet. Det var kjent at han hadde en liten pistol, han hadde tidligere vært i klammeri med Guri og truet henne på livet, og den kvelden drapet skjedde hadde Wilhelm Tollefsen sett Aslak løpe "det fasteste han kunne fra sitt hus veien oppefter mot seteren" Sønnev skoleholder, og flere andre kunne vitne at Aslak ikke hadde vært hjemme den kvelden drapet skjedde.
Et par dager etter mordet tok lensmannen med seg Aslak og flere andre inn i stolphuset, der Guri lå på likstrå. Han la sin hånd på henne, og han forlangte at de andre etter tur skulle gjøre det samme. Aslaks bror, Joen, sa i retten at dette ble gjort fordi det går et segn som sier "at det døde legeme skal give tegn fra seg når gjerningsmannen kommer tilstede og rører ved det". Lensmannen, Nils Pedersen Olsgård, som ikke ville la dette være uprøvd, var nok ikke helt fri for overtro.
Aslak Jonsen Aalton la også sin hånd på liket, men ingen av de tilstedeværende, som siden vidnet i retten kunne se at det skjedde noe.
Aslak Jonsen Aalton nektet seg skyldig, men i retten ble han dømt "som en stimand at have sitt liv forbrutt, og at legges på stegle og hjul."
Den dømte anket dommen. Han ble ført til Kristiania, og her ble han stilt for Høyesterett, som benådet han til å arbeide i slaveri resten av sitt liv.
Det kommer ikke noe bestemt fram om motivet for mordet, men tingbøkene inneholder detaljert beskrivelse over det som skjedde. Det hadde nok vært gnisninger mellom de to en tid. I rettspapirene står det at en av vitnene hadde sett at Aslak og Guri hadde vært i slosskamp tidligere, så han måtte tilkalle hjelp.
Noen hadde hørt Aslak true med å skyte henne. Guri Knutsdatter hadde sagt til to karer fra bygda at Aslak hadde fått tak i en pistol, så fant de henne drept var det Aslak som hadde gjort det.
Lia der Guri ble drept heter Veslegurilia den dag i dag.

Andres Mehlum skriver i boka "Hallingdal og Hallingen" om denne hendelsen, og der står det andre navn både på den drepte og på morderen, men rettsprotokollen viser disse navna, så en må tro at de stemmer. Videre skriver Anders Mehlum at da Aslak skulle frem og ta på såret til den drepte, skalv han slik at han ikke traff såret. Da skulle han ha tilstått drapet, men heller ikke dette stemmer helt ifølge rettsprotokollen. 
Anders Mehlum skrev som avsluttning, jeg siterer:
"Fyrr dette kom på, var Aslak trulova med ei gjente, som var so glad i han at ho vilde ha han trass i hans harde og bråe sinnelag. Og ho gav ikkje upp no heller - ho gjekk til fots til kongen i Kjøpenhamn og bad um nåde for Aslak. Gjenta var ung og ven og tala godt for seg, og kongen gjekk med på at Aslak vart sett på frifot. Og so gifta han seg med denne gjenta og dei budde på (Brøto) til sin døyand dag. Det gode hjartelaget til kona gjorde eit betre mennesje av Aslak."
Anders Mehlum brukte navnet Aslak Jonsen Brøto og Guri Knutsdatter Aalton.
Aslak Jonsen Aalton var født i 1711 og var gift og hadde 3 barn. Aslak bodde en tid i Bråten, som i bygda ble kalt Brøta. Det var nok her navnene Brøto og Brøta  ble forvekslet.

Kilder:
Rettsprotokoll nr. 58 i Nes og Ringerike,
Anders Mehlums bok ”Hallingdal og Hallingen”,
Karl Aalton