i einingji i eitt sett ,   gøng på gøng
i ulune dårleg humør
i vanhuga te ingen nytte
i vannvare hadde ikkje tenkt å gjera det. Dæ jikk i vanvare
iddest gadd ikkji, va døven
iggle

kjeltringsaktig

ihuga ivrig
ikji mattiug har ikkji hug på mat
ikka skuvde på
iksne brunstig kyr.  Ho æ iksne i dag
ilkjin mellom foteblad og hælen på føtan
ill sinna
ille bebreide . E illa han ikkji før dæ.
illsnek vond lukt
ilskjin dårleg humør  . sinna  og vrang
ilt

gale, vondt

ilter

sint

ilåt

te å ha i. Dei sa før ein som hadde stor magji at han hadde so stort ilåt.

imiljo imellom
imist (=ymist) Dæ æ ikji so sikkert. Dæ æ imist dæ ko kan bli
imse (=ymse)

førskjælligt

inderst dagarbeider
indser oppmerksom.  Han innser dæ æ slik.
inkji ingenting
innful lur og upåliteleg
innom besøk.  Stikk innom
inst

på innsia.   Du får liggji innst ved veggen.

ire angre, E ira på dæ e hadde gjort.
irr på koparkjelar lægg dæ se noko mugg som vart kalla irr. Kjelen har irra so.
irrande sterk farge. irrande raudt. irrande grønt.
isjødn brems på drøgji.Vart mæ kalla skurrejødn.
isstørr dette va størr som va sligji ette isen hadde lagt se
ist ikkji gadd ikkji, va døven
iste = yste (sjå : yste)
istill dæ va osten før den vart lagt i istingskluten
istingkluten tøy som  va som eit nett som dei tok opp osten i innabyggs folk frå bygde
istingssøll

nykokt ost mæ mjølk og sukker på (ystingssøll)

ivilaup galleriet i kirka (sjå : yvilaup )